Nå har «metoo-domstolen» fått sine første saker

Kildeartikkel.

Fram til 2018 hadde Diskrimineringsnemnda kun adgang til fastslå hvorvidt klageren var blitt utsatt for et lovbrudd. Om klageren så ønsket erstatning eller oppreisning, så var vedkommende overlatt til å forfølge dette selv, i domstolene.

Daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) foreslo i 2016 å utvide nemndas myndighet, for å etablere et lavterskeltilbud til de som mente seg diskriminert. Dette likte arbeidsgiversiden dårlig, og i høringen skrev NHO at de var «i tvil om nemnda vil være i stand til å fatte riktige avgjørelser i alle saker», og at det var «svært betenkelig dersom nemnda gis myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning».

Første avgjørelse innen et år

Regjeringen lot seg ikke affisere av innvendingene fra arbeidsgiverne, og gjennomførte reformen.

Les også: Tre dommere skal lede den nye «diskrimineringsdomstolen» i Bergen

Nemnda fikk imidlertid ikke myndighet til å avgjøre saker om seksuell trakassering, men nå er også dette endret, etter forslag fra daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Les også: Flytter oppreisning fra domstol til nemnder

Dermed kan nemnda, fra 1. januar i år, også behandle de typiske metoo-sakene. Direktør for nemndas sekretariat, Ashan Nishantha, forteller at de første sakene helt nylig er kommet til behandling.

– Lavterskeltilbudet består for det første i at det er gratis å klage. Man trenger ikke bekymre seg for motpartens sakskostnader, dette skal kunne gjøres uten bistand fra advokat. Hele prosessen kan gjøres med skjemaer, som man kan logge seg inn og laste ned. Nemndas sekretariat har et selvstendig ansvar for å få saken opplyst, så vi vil følge opp og be om det vi trenger for å gjennomføre prosessen, på vegne av begge parter.

– Hva med muntlighet?

– Om en av partene krever om det, eller om nemnda selv bestemmer det, så skal det gjennomføres muntlige forhandlinger.

– Hvor lang saksebehandlingstid har dere?

– Nå har vi ikke så mye erfaring med denne type saker ennå, men saksbehandlingstiden ellers er i gjennomsnitt 11 måneder. Jeg vil tror det blir omtrent på det nivået.

– Så de første «metoo-dommene» fra nemnda kan vi vente i år?

– Det kan man anta. Enten sent i år eller tidlig neste år, sier Nishantha. Han ble utnevnt som direktør for nemnda i 2018, og kom da fra stilling som dommerfullmektig i Bergen tingrett. Fra tidligere har han blant annet bakgrunn fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Les også: «Det er skjedd en stor maktforskyvning fra domstolene til nemnder, og det er skjedd helt uten politisk debatt», sier professor Jørn Øyrehagen Sunde.

Vil ta tafsing til Høyesterett

Hva som er terskelen for seksuell trakassering, i lovens forstand, er ifølge LO-advokat Tina Storsletten Nordstrøm lite belyst i rettspraksis. Det ønsker LO nå å gjøre noe med, gjennom anken de nylig leverte over en dom fra Hålogaland lagmannsrett. Saken, som Dagens Næringsliv omtalte søndag, handler om en ung kvinne som opplevde uønskede tilnærmelser på en mannsdominert arbeidsplass.

Tina Storsletten Nordstrøm.jpg Advokat Tina Storsletten Nordstrøm. (Foto: Kari Storsletten)

Kvinnen hadde ved ett tilfelle sittet på kne på gulvet og jobbet på en kran, da mannen kom bakfra og la hendene sine på ryggen hennes, på bar hud under genseren. Lagmannsretten la ikke til grunn mannens forklaring om at meningen var å fortelle henne at hun ikke brukte tilstrekkelig vernetøy.

Ved et annet tilfelle, i det kvinnen var i ferd med å forlate pauserommet, strakk samme mann ut en hånd og lot som om han ville ta henne i skrittet.

Ikke alvorlig nok 

Hålogaland kom til at handlingen var av klar seksuell karakter, og objektivt sett plagsom, men ikke alvorlig nok:

«Dette skyldes dels at den første handlingen neppe kan karakteriseres som seksuell oppmerksomhet, og dels at (mannen) ikke ble gjort oppmerksom på at (kvinnen) opplevde handlingene som trakasserende før etter hendelsen ved pauserommet. Etter dette har han ikke utøvet uønsket seksuell oppmerksomhet overfor henne, og handlingene kan dermed samlet sett ikke anses som seksuell trakassering i lovens forstand.»

LOs advokat mener det vil ha stor praktisk betydning å få avklart de nedre grensene for begrepet seksuell trakassering. 

– En dom fra Høyesterett vil ha stor prinsipiell interesse, og være retningsgivende for det nye lavterskeltilbudet som er lansert fra nyttår, hvor Diskrimineringsnemnda har fått kompetanse til å avgjøre saker om seksuell trakassering, sier Nordstrøm.